Dørstokkmila!

Søndag morgen, og jeg våkner opp (Solfrid altså), får det for meg at jeg bare skal stå opp, få på meg joggeskoene og komme meg i skogen. Jeg skjønner at det haster og at det er viktig å smi før resten av hjernen og kroppen våkner i VILLE PROTESTER!

Jeg klarte det, og for en FANTASTISK deilig følelse det er når en først har kommet seg over den berømte dørstokkmila! Har vært over 1 år uten jogging for meg nå, og da klare å «lure» hjernen, og komme seg ut i skogen og kjenne at kroppen fungerer, det er jo bare helt vidunderlig! Jeg er i gang igjen, så får vi se hvor lenge jeg klarer å gjennomføre. 3 ganger i uken må vel være overkommelig?? Latskapen skal herved overvinnes! Eh, kanskje…

Hvorfor skal dørstokkmila være så lang og uoverkommelig, når jeg HVER gang, uten unntak syns det er vanvittig deilig når jeg først har kommet meg ut?? Hva er det med hjernen som ikke skjønner det, når jeg sitter godt plantet i sofaen?? Hvis noen kunne gitt meg et godt svar på det så hadde jeg blitt utrolig glad!

Viktig å feire sine seiere! Her er Solfrid på toppen av bakken:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA