Dørstokkmila!

Søndag morgen, og jeg våkner opp (Solfrid altså), får det for meg at jeg bare skal stå opp, få på meg joggeskoene og komme meg i skogen. Jeg skjønner at det haster og at det er viktig å smi før resten av hjernen og kroppen våkner i VILLE PROTESTER!

Jeg klarte det, og for en FANTASTISK deilig følelse det er når en først har kommet seg over den berømte dørstokkmila! Har vært over 1 år uten jogging for meg nå, og da klare å «lure» hjernen, og komme seg ut i skogen og kjenne at kroppen fungerer, det er jo bare helt vidunderlig! Jeg er i gang igjen, så får vi se hvor lenge jeg klarer å gjennomføre. 3 ganger i uken må vel være overkommelig?? Latskapen skal herved overvinnes! Eh, kanskje…

Hvorfor skal dørstokkmila være så lang og uoverkommelig, når jeg HVER gang, uten unntak syns det er vanvittig deilig når jeg først har kommet meg ut?? Hva er det med hjernen som ikke skjønner det, når jeg sitter godt plantet i sofaen?? Hvis noen kunne gitt meg et godt svar på det så hadde jeg blitt utrolig glad!

Viktig å feire sine seiere! Her er Solfrid på toppen av bakken:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

Velkommen til oss!

Heihei, og velkommen til vårt univers! To jenter i beste alder som elsker livet og hva det byr på. Vi gleder oss til å ha deg med på ferden vår og vil by på både foto- og reisetips, betraktninger på hverdagsgleder – gjerne med en liten snert. Med litt humor og alvor lar du deg forhåpentligvis begeistre over de små tingene som noen ganger viser seg å være store, når alt kommer til alt. Samtidig kanskje også se at det en ofte tror er ingenmannsland er noe som deles av flere i hverdagens kav og mas.

Vi gleder oss veldig!!

Hilsen Blondie og Solfrid – ofte sett med Olympus PEN-kamera for å fange øyeblikkene!

cropped-2.jpg